Hareide Design med jubileumsutstilling i MomentumDesign

Kunsthistoriker Steen Ory Bendtzen møtte Einar Hareide på kaffebaren Kaffefuglen i sentrum av Oslo, i et opprinnelig kaffebutikkinteriør designet av Rastad & Relling i 1963. Foranledningen er Punkt Øs utstilling om hvordan billedkunst og design i dag har fått mange berøringspunkter.

Selv om han bare såvidt er passert femti er Einar Hareide å regne som en nestor i norsk design. Han gikk direkte fra avsluttet studium til Saab i 1986. Etter å ha vært hos Mercedes-Benz i to år var han designsjef for Saab fra 1991 til 1999. Det er nå ti år siden han startet Hareide Designmill (HDM) i Møllebyen i Moss. I løpet av disse ti årene har firmaet fått 17 priser av Norsk Designråd og den høythengende internasjonale prisen Red Dot Award "Best of the best" i 2007, 2009 og 2010. To av firmaets desingprodukter, Startloop og AutoSock vises på Museum of Modern Art (MoMA) i den permanente samlingen for arkitektur og design. I dag har HDM kontor i Moss, Oslo og Göteborg.

Helt siden han i 1998 var medansvarlig for at bare 21 av 357 innsendte bidrag ble akseptert til Norsk Forms designutstilling, har Einar Hareide hatt en framskutt plass i norske medier når design diskuteres.

Fortolker bedrifters identitet

Vi sitter i teakstoler fra femtitallet, omkranset av håndbygget teakinteriør og halmtapeter fra Biri, og snakker om industridesign. Jeg ber ham beskrive hvordan HDM arbeider med prosjektene sine.

• Det viktige er at vår analyse av kunden og firmaets historie resulterer i en fortolkning som firmaet gjenkjenner og som tas godt imot hos deres kunder. Vi må rett og slett kommunisere bedriftens identitet. Produktene utvikles i nært samarbeid mellom designerne og oppdragsgiverne. Ydmykhet, en lyttende tilnærming og stor tilpasningsevne er avgjørende momenter for et lykkelig utfall.

Einar Hareide forteller videre om fortolkninger som gjerne skal bekrefte kundenes oppfattelse av hva firmaet står for. Andre ganger må man imidlertid bygge på firmaets merkevare og de positive assosiasjonene som knyttes til det. Da er det mulig å utvikle produkter som kan nå helt nye målgrupper. Et eksempel er Jøtul som opplevde sviktende markedsandeler og ønsket å utvikle en helt ny estetisk og funksjonell platform for sine fremtidige produkter. Resultatet ble en vedovn som like mye framstår som et møbel som en ovn. Den er markant annerledes enn resten av Jøtuls produktspekter, men ble rask den best selgende ovnen i Jøtuls 150 år lange historie.

Estetikk er også en funksjon

Jeg lurer på hvordan det er med ulike tolkningsmuligheter av designproduktene. Et viktig karaktertrekk ved billedkunsten er jo nettopp tolkningsrommet den gir. Hvordan er det med tolkningsrommet for fruktene av Hareide Designmills virksomhet?

• Et vesentlig punkt for HDM er funksjon, men kravet til funksjonalitet avhenger sterkt av sammenhengen det ferdige produkt er beregnet for. Er det et produkt til hjemmet gis det større spillerom for en konseptuell tilnærming i designprosessen. Derimot er for eksempel kontrollpanelet og håndtaket AutoChief C20 for Kongsberg Maritime primært funksjon. Her er det lagt vekt på at de viktigste funksjonene er lettest tilgjengelige og informasjonen til bruker er redusert til det denne har bruk for til enhver tid. Kontrollpanelets framtoning er gjort tiltalende med et stort håndtak og gir en følelse av at det ligger kraft og styrke bak når man bruker det.

• Kontrollpanelet er grensesnittet for hele systemet og det er viktig at den som står og styrer et stort skip føler seg vel tilpass med og er stolt av arbeidsplassen sin. Her er konsollens utseende og den fysiske opplevelsen av å bruke den av stor betydning. Her er det viktig å tilføye at estetikk i seg selv kan regnes som en funksjon.

Jeg lurer fortsatt på dette med tolkningsrommet... Vi snakker videre om forskjellene og likhetene med billedkunst og kommer til at forskjellene er ganske store. Kunstneren er jo både opphav til ideen, prosjekteringen og ansvarlig for gjennomføringen. I tillegg slipper hun å stå med hele ansvaret overfor en kunde som er avhengig av høye salgstall for å overleve som bedrift. Kunstprosjektene er dessuten oftest unike eller utført i små serier.

• Vår rolle som designbyrå er å se til at de masseproduserte produktene, til tross for at de finnes i tusenvis av eksemplarer allikevel speiler produsentens identitet på en troverdig måte. Innen billedkunsten vil vanligvis det kreative leddet, det vil si kunstneren, også være den som speiles. Kunsten uttrykker seg selv, mens det som industridesign uttrykker ofte vil være designgruppens fortolkning av oppdragsgiverens identitet.

Kundens møte med et produkt

Vi kommer inn på viktigheten av opprydding og forenkling som sentrale virkemidler for at produktene skal fungere godt for brukeren. På byrået snakker de om de tre stadiene som kunden gjennomgår i møte med produktet. For det første må det stikke seg så mye ut at det hever seg i forhold til konkurrentenes produkter. Noen ganger betyr det å være lavmelt der konkurrentene roper høyt. For det andre må brukeren føle seg overbevist av både estetikk og funksjonalitet og produktet må føles riktig å holde i og ta på. For det tredje skal produktet leve opp til kundens forventninger, helst hver gang det brukes. Produktet skal ikke svikte kunden når det gjelder de to første opplevelsene.

Jeg får vite at bilens dørhåndtak ble omtalt som dens håndtrykk i Hareides periode på Saab. Hver gang en person skal bruke bilen sin må håndtrykket føles riktig og tillitvekkende.

Einar Hareide er opptatt av de skandinaviske tradisjonene:

• Den europeiske funksjonalismen var i utgangspunktet sterkt ideologisk og teoretisk fundert. Med skandinavene ble funksjonalismen mer praktisk orientert og trukket i retning av faktiske menneskelige behov. Funksjonalismen i Skandinavia ble et redskap for utvikling av de sosialdemokratiske samfunn der hver borger skulle få tildelt sin avmålte boflate. Boidealene ble konsentrert om gode løsninger til små leiligheter. Alt sammen ble bygget på skandinaviske håndverkstradisjoner og naturmaterialene som ligger i de tradisjonene.

Vi er enige om at periodens designprodukter som regel var forholdsvis enkle og tilpasset en helt annen, og må vi innrømme, mer primitiv industriell teknologi. Vi kommer også inn på hvordan designfeltet har utviklet seg med økende spesialisering og økende kompleksitet.

I dag er industridesign ofte kompliserte produkter. Utviklingen av dem krever kunnskaper om økologisk bærekraftige materialer og teknikker, omhyggelige funksjonsanalyser, kunnskap om kommunikasjon, om ergonomi og om materialers taktile, tekniske og stofflige egenskaper.

• Utviklingsfasen krever svært gode sosiale og kommunikative ferdigheter. For å utvikle best mulige produkter må utviklingsteamet klare å presse ut optimalt av gruppens samlete kompetanse. For å få til dette kreves det ydmykhet og stor respekt for andres kompetanse.

En stilig rullestol for aktive barn

Et av de HDM-produktene som denne forfatter opplever som spesielt interessant er Krabat Sherif, en innendørs rullestol for barn opp til seks år. Utfordringen i utviklingsprosjektet var å lage en rullestol som var lett på vekt, lett å bruke for et barn, med gode justeringsmuligheter og enkel å legge sammen for frakt i bil eller flykabin. I tillegg er rullestolen stilig av utseende og god å ta på. Jeg opplever formen som skulptural og markant. Ved første øyekast er det ikke rullestol jeg tenker på, til tross for de skråstilte hjulene jeg kjenner igjen fra sportsrullestoler. Det er mer en ro og stabilitet med noe under. Et noe som plutselig kan trenge seg fram som fart og energi. I Krabats egen brosjyre står det: "Krabat sheriff er ikke en komfortstol, men en stol for aktivitet og sosial deltakelse".

Det er rett og slett en rullestol som ikke virker stigmatiserende. Den forteller tvertimot om en bruker som er aktiv og som tar del i samfunnet rundt seg. Hareide Designmill er blitt hedret med iF Gold Award 2010 for "Krabat Sherif".

Arbeidsmetoder i billedkunst og design

Vi vender tilbake til mulige overlappinger mellom design og billedkunst igjen. Jeg nevner den danske kunstneren Kenneth Balfelt som arbeider med sosiale relasjoner i sine prosjekter som ofte materialiseres som en slags interiørdesign. For eksempel hans redesign av Mændenes Hjem i København, en institusjon der hjemløse kan få kontakt med hjelpeapparatet og dessuten få en seng å sove i. Balfelt gjorde på mange måter det samme som HDM gjør i sine prosjekter; analysere behov og de sosiale sammenhengene produktet eller resultatet skal fungere i. Det gode resultat er i begge tilfelle avhengig av en kompleks sosial prosess der respekt for andres ståsted og kompetanse er avgjørende. Balfelts prosjekt gir kortere avstand mellom brukerne og de ansatte, noe som igjen gir brukerne verdighet, fysisk sikkerhet og trygghet. På alle måter et fascinerende prosjekt. Det er imidlertid vesentlige forskjeller i designerens og billedkunstnerens posisjoner. Den sistnevnte kan gjerne ta i bruk en metode som ligger industridesignerne nær, men det er en valgt metode ut av mange mulige valg. For industridesignerne er det dette som er "metoden" innen for yrket. Billedkunstneren på sin side kan til enhver tid avstå fra metoden og velge å gå i helt andre retninger og ta i bruk andre metoder.

• Det betyr ikke at det ikke ligger sterke kreative krav i industridesignet om å lage nytolkinger av produkttyper. Når det gjelder Startloop så gikk man et skritt videre. Her var oppgaven å skape en ny produkttype. Hvilke forventninger kunne forbrukerne ha til hvordan en erstatning for startkabler skal se ut. Hvor mye kunne designerne bryte eller leke med forventningene? Utfordringen ble å skape et fristende utseende som samtidig ga tillit med hensyn til funksjon.

Ordet tillit er sentralt i designbransjen, og i den forbindelsen er inkorporeringen av miljøbevissthet i designprosessen helt avgjørende. Det er ikke uten stolthet i stemmen at Einar Hareide forteller om byråets store arkiv av materialprøver, og hvordan byrået ønsker å få kunden til å velge naturmaterialer og miljømessig bærekraftige og utslippsnøytrale materialer. Mange av naturmaterialene kan erstatte den

allestedsnærværende plasten som jo lages av olje. Bruken av naturmaterialer vil da i seg selv bli noe som får produktet til å stikke seg fram i markedet.

• Å tenke miljø er i dag helt nødvendig for en designer, men det er naturligvis også et viktig moralsk ansvar som hviler på oss alle. Vi legger press på produsentene for å bruke miljøvennlige materialer. Dessuten gjør vi oppmerksom på at dette ofte kan være en konkurransefordel i markedet.

Industridesign og billedkunst kommuniserer

I forbindelse med utstillingen på punkt Ø har Hareide engasjert kunstneren Jenny Rydhagen. Prosjektet går i sin fascinerende enkelhet ut på å la kunstneren arbeide med inspirasjon fra et designprodukt. Valget falt på Startloop.

Kunstneren fikk i utgangspunktet frie hender. Målet var å finne essensen i produktet. Det var interessant å se med hvilken ydmykhet hun gikk i gang med oppgaven. Hun var vel klar over at dette for henne var fremmed grunn. Hun kom tilbake med forslag og utkast som vi diskuterte grundig. Det gjorde vi flere ganger. Prosessen var på et vis ikke så langt fra slik vi vanligvis jobber. Resultatet er vi kjempefornøyd med, det er vakkert og mystisk. Noe som er litt påfallende for både industridesign og billedkunsten er viktigheten av nærvær og kommunikasjon.

Jeg ser på klokken at tiden løper fra oss og skjønner at dette utsagnet om felles grunn for billedkunst og industridesign var det siste vi rakk å snakke om. Vi reiser oss og legger kaffebarens lune teak bak oss. Nå står vi i den alt for kalde vårluft.